Jørgen Skjold 18. april 23
Tromsøkvintetten Trang Hanske gav ut plate nummer to for et par uker siden. Vi anmeldte faktisk førsteplata «Trangt Budsjett» da den kom for to år siden. Da syntes vi det var litt for mange fillers og litt mangel mixen/opptakslyden, men at det var et godt potensiale der og et par veldig gode bangers. «Gud e dau» står fortsatt sterkt noen år etter og er kanskje fortsatt bandets beste låt!
Som på førsteplata starter albumet med en intro. Den er heldigvis mye kortere enn sist og har noen artige internreferanser til blant annet noen av bandmedlemmenes podcast og introen på «Trangt Budsjett». Funker fint.
«Hold Fast» er første ordentlige låt og det blir tydelig med en gang at lyden er mye bedre nå enn for to år siden. Det har nok lønt seg å betale for en skikkelig mix. Den har en kul intro som bygger stemning selv om låta kanskje blir litt lang. Kunne like greit droppa introsporet og starta rett på denne. Litt Kvelertak-vibe på starten her. Dessverre skjer det ikke så mye i låta og den blir ganske ensformig. Bra energi.
Spor to, «Sponsa Innlegg», har også en fet intro. Liker bruken av plam muting noen runder og så åpne strenger på verset. Det gjør låta litt mer spennende. Breaket fungerer også godt selv om det gjerne skulle føltes enda litt hardere og tyngre. Låta blir nok også litt lang, etter breaket er jeg egentlig klar for at den skal runde av, men den fortsetter i over ett minutt. Det er ikke noe krise, men tror den hadde stått sterkere om den var 20-30 sek kortere. Vokalen fungerer greit, men skulle gjerne hatt litt mer variasjon i leveringa. Nå er alt ganske rett frem og i hundre hele tiden og det virker som ordene blir presset inn i rytmen heller enn at de blir formidlet på en bevisst måte. Litt ulik levering ville nok også hjulpet på å holde låta interessant lengre. Synd at introen er det kuleste i låta.
Etter dette kommer «Nabokrangel». Digger at gitarene dropper ut når det ropes på verset! Også et bedre refreng her som er punk samtidig som det fenger. Her synes jeg også teksten har tatt et steg opp. Spesielt første verset. Litt samme problem med vokalleveringa i andreverset her, men i mye mindre grad. Også kanskje et hår langt, men ingen tydelig del jeg synes burde vært kuttet.
Femte spor er «Bedragersyndrom». Her går bandet litt mer inn mot pop-punk sjangeren. En sjanger jeg ikke er noen stor fan av dessverre og derfor fungerer ikke denne sangen helt for meg. Gitarriffet blir for klisje og koringa for cheesy. Synes vokalen fungerer overraskende bra. Den er ikke i typisk pop-punk stil og det er kanskje akkurat det som redder den inn. Teksten er grei og jeg liker tematikken! Hvis låta hadde noen veldige gode hooks kunne den kanskje vært reddet.
Etter dette kommer «Feberdrøm». Enda mer pop-punk.. Gitarene er ikke heldumme og kan minne om noe blink-182-aktig. Syns også koringa fungerer bedre her selv om det fortsatt er litt cheesy. Vokalen er tilbake i samme roping som før. Låta er albumets lengste på 3 min og 42 sek og det kjennes. Kunne nok blitt kutta ned minst et minutt.
«Fråts» er spor sju og endelig er vi tilbake til litt mer ordentlig punk. Nesten som det grenser mot hardcore også. Denne sitter mye bedre. Gitarene har godt samspill, trommene har god driv, koringa er faktisk kul og samspillet med lead vox er bra. Refrenget sitter også og låta har en god oppbyggning. Ikke overbevist om at låta trenger en gitarsolo, men outroen fungerer fett. Definitivt en av de bedre låtene på plata.
Så er det «Omvendt Psykiatri». Kult vers her med et kult riff. Koringa er også nice og er i det jeg kun kan beskrive som ren Trang Hanske-stil. Her ville jeg nok også gått inn med saksa og kutta ca. 20 sek. Refrenget er greit, men hadde ikke trengt å repetere det på slutten.
«Ikkje Du» er nest siste låt. Kul og dramatisk intro, kirkeklokkene fungerer dritbra. Her merkes det også at vokalen blir litt monoton og stakkato og mangler litt formidling. Det er ekstra synd siden dette nok er den beste teksten på plata. Ikke bare med en god tematikk, men også gode formuleringer. Denne gangen synes jeg gitarsoloen passer godt inn og gir et løft til låta! Igjen er låta litt lang.
Til slutt får vi tittelsporet «Klovner I Amp». Introen blir kanskje hakket lang, men syns ellers låta sitter som et skudd. Det til tross for at den ikke har et riff som er veldig minneverdig. Det er vel vokal og tekst som gjør det? Også en ganske grei lengde til tross for litt lang intro og outro.
Alt i alt er «Klovner I Amp» definitivt en forbedring på «Trangt Budsjett». Ikke bare er lydbildet bedre og nærmere det jeg ville kalt proft (selv om det fortsatt har DIY-sounden), men i tillegg har bandet blitt tightere og bedre musikere. Låtskrivinga ligger vel mer eller mindre på samme nivå, men noen låter skiller seg ut. Kan trekke frem «Fråts», «Nabokrangel» og «Sponsa Innlegg». Ingen av låtene klarer likevel å nå opp til høyden «Gud e Dau». Bandet prøver seg også i litt nye sjangre, da spesielt pop-punk noe jeg helst skulle sett de lot være, men det mer av personlig smak enn at det er dårlig musikk. Gleder meg til neste album, men håper låtskrivinga får seg enda et lite løft til neste gang!
Presseskriv:
Trang Hanske har gitt alt for å sette sitt spor i miljøet til en døende sjanger. Med frekke riff, angstfylt og aggressiv vokal, tekster om Gud, fyll, politikk, vansker, og faenskap, har bandet hoppet tau gjennom hele pønkesjangeren.
Fredag 7. april kom det vanskelige andrealbumet «Klovner I Amp».
Bandet tok selloutskrittet i november 2022 og betalte for en mix, og spilte inn «Klovner I Amp» over en helg på øvingslokalet. Medlemmene har kanskje ikke blitt mer moden, men det har tematikken og det musikalske innad bandet.
Albumet er mikset og mastret av Andreas Selfors, og coveret er tegnet av Silje Øksdal.
Bandmedlemmer:
David M Hjelseth - vokal
Benjamin Seljelv - lead gitar, vokal, koring
Andreas Marthinsen - rytmegitar
Ivar Ryeng - bass
Marius - trommer, perkusjon
Mer Trang Hanske: