Jørgen Skjold 1. mars 2021
Trang Hanske slapp debutalbumet «Trangt Budsjett» på mandag og har spurt mæ om å skrive en anmeldelse. Husk at detta e mi mening så hør plata sjøl og tenk litt sjøl.
.
Trang Hanske e et ekstremt ferskt band fra Tromsø bestående av, så vidt æ vet, ganske uerfarne musikera. Dem har spilt inn og gitt ut «Trangt Budsjett» helt aleina og resultatet e ei ganske solid plate med skikkelig kjellerlyd.
Plata sparkes i gang med den humoristiske introen «Vorspiel». Den slo veldig an ved første lytt, men når æ høre plata igjen merke æ at den blir litt for lang.
Det e den selvtitulerte låta «Trang Hanske» som egentlig sparke i gang festen. Selv om æ egentlig ikke like når band skriv sæ sjøl en hype-låt så må æ innrømme at denna e ganske bra. Detta e ei god og enkel punkelåt, og det e vel det tullate «Vi e trang, vi e hanske» som gjør det for mæ. Det blir akkurat teit nok til at det fungere.
Videre drar vi innom «Antitalent» og «Angst». Æ e ikke noen stor fan av dissan låten, men dem e helt grei. Dem mangle det lille ekstra som vi finn på andre låte og dem blir litt kjedelig etterkvert.
Ingen Høre (en rerecording av singelen som kom i fjor) e neste spor ut. Her like æ selve musikken ganske godt. Riffan e god og vokalen har bra energi. Det eneste problemet mitt e at den handle om corona. Æ kan selvfølgelig ikke tale for alle, men æ e i alle fall drittlei av å høre om viruset og har ikke nokka behov for å høre sanga om kor jævlig det her e. Det vet æ godt fra før og æ har enda ikke hørt en eneste sang som har bidratt med nokka nytt eller betydningsfullt til den samtalen.
Turen videre går først til «Kaksefaen» som har en av de beste tekstan på plata, men der bandet e på sitt minst tighte, så til «Opptøy» som har et bra tema og grei musikk, men ellers ikke skille sæ spesielt ut og så «Blåmandag» kor igjen temaet e bra, men som kanskje e den kjedeligste låta på plata. De siste 35 sekundan av «Blåmandag» e nokka av det kuleste Trang Hanske levere og æ skulle ønske hele sangen va sånn.
Med «Arvesynd» går bandet i gang med et fantastisk stikk med bangers. «Arvesynd», «Præss» og «Blakk» har noen av de beste riffan og vokalprestasjonan på plata og gir dæ lyst til å hoppe rett inn i piten.
«Gud E Dau» e bandets beste låt. Refrenget e ekstase og energien sprenge kordan som helst skala. Dette e også et av de eneste stedan på «Trangt Budsjett» æ syns det funke når vokalen roe sæ litt ned. Det e også en av de best mixa sangan på plata.
«Slå Mæ Ne» har æren av å avsluttet banger-stikket. Vokalen e på topp og det e så sykt deilig at gitaran spille nokka anna enn barregrep.
«Trangt Budsjett» avsluttes med «Nachspiel». Denna syns æ igjen e litt midt på treet. Musikken e for det meste grei, men den melodiske vokalen e ikke helt for mæ.
På sitt beste e Trang Hanske et frisk pust i Tromsøpunkens lille, standhaftige flamme. Låte som «Blakk», «Slå Mæ Ne» og «Gud E Dau» vise et hardtslåaness band, med gode riff og illsint sound. «Kaksefaen» vise også kor god tekstan kan bli. Dessverre hold ikke plata lik kvalitet fra start til slutt og æ trur det hadde stått enda sterkere om dem hadde raska vekk noen fillers og heller stått igjen med en slags EP på typ 20 min. Når det e sagt må æ også legge til at selv de svakeste låten på plata e bra og at det love ekstremt godt for Trang Hanske når dem levere nokka så bra så fort og med egen produksjon. Æ glede mæ til å høre mer fra dem og håpe dem tar sellout-skrittet til et studio med en god produsent sånn at vi får enda bedre lyd og så dem får en upartisk mening når dem spille inn neste plate.