The Dunces - Veke 5

The Dunces e et post-punk band fra Tromsø som starta opp i 2016. Dem slapp debut EP-en «Veke 5» i forrige uke og har spurt mæ om å skrive noen ord om den. Det gjør æ selvfølgelig gjerne! (Husk å sjekk ut plata sjøl og ikke stol blindt på mæ)

.

Det som slår mæ aller først når æ sett på «Veke 5» e at The Dunces har tatt sæ tid til å få bra lyd. Lydbilde oppleves balansert med trommen og bassen godt i bånn og gitaren behagelig oppå mens vokalen leke sæ over det hele. Det skal likavel sies at det ikke alltid e like lett å høre teksten tydelig. Bandet låte tight og har noen veldig gode komposisjona selv om noen av låten ikke hold like høy standard som andre.

Den første sangen, «Hud», e en umiddelbar klassiker som æ sett sammen med Trang Hanske sin «Gud E Dau» som en av de beste låten vi har fått det siste året. Teksten e god og artig med riffet ligganes godt og stabilt under før det eksplodere inn i et fantastisk refreng. Bandet e tight og full av energi og lekenhet. Låta har en god komposisjon og vet akkurat kor lang de ulike delan burde være, katti den burde bytte og til ka. På bare 2 min og 17 sekund e det den korteste låta på EP-en, men det e også den æ har brukt, og blir å bruke, mest tid på å høre på.

Mye av det samme finn vi også i neste låt «Golden Retriever». Æ like godt at gitaren får større mulighet til å leke sæ, og det musikalske e generelt veldig kult. Vokalen e det dessverre litt vanskeligere å få ordentlig tak i. Kanskje e detta akkurat fordi gitaren tar ekstra mye plass. Detta e likavel ikke nokka som plage mæ så veldig. Æ e sikker på at om man får læst teksten først så e enklere å plukke opp ordan, men når man ikke ane ka som blir sagt plukke æ bare opp noen ord og setninge her og der. Igjen e komposisjonen tight og bandet vet kor lenge dem burde holde på de ulike partian.

«Markedspsykiatrisk avdeling» e neste låt ut. Versan bygge godt opp til refrenget som e både kult og catchy, og har et ganske fett riff. Mye av detta ligg i trommen som gjør en god jobb med å bygge opp låta.

Nestsiste spor, «Klagenemda», e nok det svakeste The Dunces levere denna gangen. Her sett dem ned tempoet og senke energien noen hakk. Da miste også bandet litt av lekenheta som æ like så godt i de andre sangan. I tillegg har æ litt problema med å plukke opp teksten her og der.

«Veke 5» avsluttes med «Pænga». Vi får en rolig intro før vi hoppe inn i en raskere punklåt. Verset e greit, men har ingenting spesielt som æ bit mæ merke i. Refrenget e derimot bunnsolid og catchy.

Det som dessverre blir ganske tydelig på de tre siste låten e at dem blir for lang. Detta kommer for det meste av at de ulike delan ikke e spesielt interresant i sæ sjøl og at man blir lei når det samme repeteres igjen og igjen i fire minutt. Da e det bedre å korte ned eller endre på ting til man får en sterkere og mer spennaness låt. I værste fall e det i alle fall bedre med en kort ok låt enn en lang ok låt.

.

Æ må understreke at «Veke 5» e en ekstremt solid debut-EP. De sterkeste låten e uhyre bra og spesielt «Hud» blir å gå på heftig rotasjon hos mæ. Også de svakere låten e god, selv om det e tydelig at The Dunces e i stand til å levere bedre og kunne ha kutta litt overflødig fett og skjerpa dem inn til killers dem også. Alt i alt love det godt for The Dunces. Æ glede mæ til å følge med på dem videre og oppfordre alle til å stikke innom neste gang dem har konsert!