SYSTEMET - SYSTEMET

Det nye bandet SYSTEMET slapp plata SYSTEMET på IGH i går. Bandet består av gjenkjennbare skikkelser fra miljøet som tidligere har spilt i band som HTLRSNTZL, Turdus Musicus, Anti Social Rejects, DIE A LEGEND, Kamikaze a Go Go, TREHOLT, LATHAM bare for å nevne noen. Til tross for dette er de bare en trio (i alle fall live).

MASKINA (INTRO) + SYSTEMSVIKT:

Plata starter med et noiseaktig instrumentalspor som det ikke er så veldig mye å si om annet enn at det leder inn i åpningslåta SYSTEMSVIKT og at det bygger opp en god stemning.

Når bandet kicker inn for fullt sitter det fra første sekund. Et enkelt og effektivt riff som bygges godt opp. Vokalene sitter som ei kule og er nesten overveldende over hele plata. Og ikke på en dårlig måte. Bandet har ikke en enslig vokalist, men heller et kor av punkere som gauler med hele tida. Fett.

At man faktisk får med seg det meste av teksten selv om det ropes for full hals sier også noe om kaliberet på vokalen.

HATMASKIN:

Fantastisk bassintro her og trommene er råe. Selv om riffet er kult synes jeg verset er litt svakere enn resten av låta. Vokalen er nok grunnen til det. Den er på ingen måte ikke dårlig, men melodien (ja, det er faktisk melodier her) sitter ikke heeelt hos meg. Refrenget er derimot dritfett og “call and response”-en i vokalene er knall. Dette dras til slutt inn i et break/outro som bygger videre på refrenget godt og gir låta en solid avslutning.

ENIGMA:

Igjen skurrer melodien i vokalen litt for meg. Trommingen er på topp og skalleknusende og det er veldig bra energi på hele låta. Slutten er kul og melodien her funker mye bedre med kul koring.

ABSTRAKSJONA:

Her settes tempoet og intensiteten et lite hakk ned. Da funker melodiene bedre for meg. Synes også melodien på verset generelt er hakket bedre enn på de tidligere låtene. “Woohoo”-greiene er også et artig krydder som akkurat klarer å unngå å bli kleint. Også veldig bra at låta slutter der den slutter. Jeg rakk akkurat å tenke “skal de virkelig kjøre refrenget en gang til?” før det brått var over.

ISMA:

Et rått tempo i starten som gjør det harde, treigere refrenget så jævlig deilig. Fantastisk vokal her. Brua er kul, men blir litt underutviklet og holder derfor ikke helt mål med resten av låta. Bra slutt. En godt gjennomført hardcorelåt!

MENTALT FENGSEL:

Chugga-chugga-greiene i gitaren på starten er fett. Vokalen på verset her er kanskje det mest desperate på hele plata og helt fantastisk. Faktisk stjeler vokalen og versene kaka litt og refrenget klarer ikke å toppe det. Mads Ystmark (The Wolves, LÜT, Heave Blood & Die, SELVFORAKT+++) gjester på vokal her og viser hvordan det skal gjøres.. 

MØRKETID:

Singelen. Dette er en kongelåt. Drit hard og fet. Skrikinga i bakgrunnen er sinnsyk. Riffene passer godt med hverandre og oppbyggingen er solid. Hver eneste gang det byttes til en ny del kjennes det godt i kroppen. En ting jeg ikke har nevnt hittil er hvordan SYSTEMET klarer å unngå det jeg føler jeg alltid klager på: at sanger blir for lange. Dette er et band som har selvinnsikt nok til å stoppe låtene før du blir lei og som følge av det ender jeg opp med å ville høre mange av dem på repeat. Dette kan spesielt sies om MØRKETID som vel kun består av refreng, vers, refreng. Et av de bedre refrengene på plata også.

BLATANTE TANKA:

Liker riffet veldig godt. Det har noe old school pønk ved seg og når trommene kjører en skikkelig hardcore-greie over det igjen blir det noe unikt og veldig kult. Outroen er også rå og melodiene her funker flott.

STATSAVMAKT:

Wow. For et jævla dommedagsriff i starten her. Gromt og kult. B-riffet på slutten er ikke helt like kult og jeg skulle ønske outroen tok litt mer av. Veldig kul støying som ligger i bakgrunnen. Funker fett at gitaren faller ut på versene for å skape litt variasjon/oppbygging.

FATALISTA:

Igjen et kongeriff og en veldig kul intro. Vokalen på topp er med et enkelt og effektivt refreng. Versene er kule her og passer godt inn med refrenget. 

EN FREMMED:

Siste låta er også det desidert lengste sporet og klokker inn på hele 6 minutter og fire sekunder, men låta stopper egentlig etter ca. 1,5 min og resten er støy/ambience. Her er vokal tilbake i det som grenser på for melodisk for meg. Riffet er bra, men ikke mindblowing. Rundt 1 min er det en veldig stilig overgang.

Støydelen på slutten er kul, men blir litt i lengste laget og noe jeg nok ikke kommer til å orke å høre ferdig når jeg hører plate igjen senere.

SYSTEMET er definitivt ei plate det er verdt å få meg seg og står støtt i øvre halvdel av hardcoreutgivelser i Nord-Norge, og det er jo ingen overraskelse når man tenker over hvem som er med her. Det finnes ikke en dårlig låt på plata og jeg gleder meg til å få sett det live. Apropos på det så er det bare å hive seg rundt og fikse billett til en av de tre konsertene bandet har annonsert. Det er 14. okt. på Bastard Bar i Tromsø. 20. okt. på Vaterland i Oslo (supp: DØDEN 505) og 28. okt. på Verkstedhallen & Lobbyen i Trondheim (sammen med Blood Command og Barren Womb).

Presseskriv:

SYSTEMET er et punk/hardcore band med medlemmer fra HTLRSNTZL, Turdus Musicus, Anti Social Rejects, DIE A LEGEND, Kamikaze a Go Go, TREHOLT, LATHAM m.fl. Inspirert av undergrunnsmusikalske strømninger i spennet fra anarkistisk punk, via 80's alternativ rock til Slayer-esque metal låter det umiskjennelig SYSTEMisk fra første til siste illsinte chord og strofe.

Debutalbumet er spillt inn og mixet av CRTCL (TREHOLT, OTER, LATHAM, SELVFORAKT) I IGH Studios og masteret av Jason Livermore i Blasting Room Studios. Gis ut på IGH i limitert kassettopplag.

Rikard Rognmo - Vokal/gitar

Carl Christian Lein Størmer - Vokal/bass

Paulo Alejandro Velasquez - Vokal/trommer