Not My Time To Die - Feila Gena

På fredag slapp Not My Time To Die debutalbume sitt Feila Gena. Den har spurt mæ om å skrive en plateanmeldelse så det skal æ selvfølgelig gjøre et forsøk på:

.

Det e tydelig at Not My Time To Die e et ungt band. Både låtskrivinga og instrumentferdighetan kan bli litt bedre til neste gang. Generelt syns æ en del låte blir typ 20 sek lenger enn dem hadde treng å være og at noen element, som de utallige gitarsoloan og «å yeah»-an, blir litt for corny. Noen ting funke på den annen side ekstremt bra, som ska-partiet på Kjøllefjordvisa og tekstan generelt, men helhetlig kunne nivået vært litt høyere. Mixen virke også litt ubalansert og spesielt basstromma tar mer plass enn den burde. De beste låten på plata e Smugjævel, Kjøllefjordvisa og Dødsmaskin.

Men nok om det. Det æ har mye mer lyst til å snakke om e nerven som ligg bak musikken. Det som faktisk sir nokka om dem som har lagd det her og om det i det hele tatt e verdt å sjekke ut eller om det bare e nokka drit som e blitt pressa ut i et forsøk på å bli rik og berømt.

Not My Time To Die vise en vital ungdommelighet og likegyldighet til verden rundt sæ som e essensiell i punken. Detta e åpenbart ungdomma som gir faen i ka andre syns om musikken demmes. Dem kjøre sitt eget løp, lage låte dem sjøl vil høre og sparke fra sæ så hardt dem kan. Det e så sykt digg å høre på! Her e det ikke noen som har stått i studio og tenkt at dem må gjøre sånn og sånn for å at plata skal selge og dem skal tjene peng. Dem har starta band, kødda rundt i øvingslokale med noen fete riff, spilt så mange konserta dem kan og spilt inn plate det øyeblikket dem hadde råd. Dem kaste ut greia sjøl, uten noen label, med hjemmelagd cover og en basal musikkvideo midt i coronaskjiten. Her e ikke tanken å tjene penga, men å ha det gøy og lage nokka man sjøl syns e bra og viktig. Ganske god basis for ei punkeplate altså!

Konklusjon: Not My Time To Die kunne ha venta et halvt år, sett over låtan noen gang til og øvd litt mer før dem spilte inn, men da hadde dem nok mista litt av den edgen som gjør plata unik. Detta e ikke folk som skal dytte i tryne ditt at dem har øvd sju tima kver dag i 10 år, men noen drittunga som e ute etter å lage faenskap og ha det gøy. Og det e jævli fett. Æ blir definitivt å komme tilbake til Feila Gena fra tid til anna mens æ vente på det neste (og hakke bedre) fra Not My Time To Die.

Siden du åpenbart lure på om debutplata til Not My Time To Die e no tess så må du selvfølgelig sjekke det ut sjøl. Detta e bare min mening så ta din egen avgjørelse og gi et lite band noen sårt trengte spotify-streams.