Bodøbandet Innestæmme gav ut sin debut-EP fredag 17. mars. Æ har vært litt usikker på kor punk dem egentlig e (og kor relevant dem egentlig e for Asfaltparasitta), men her får vi konstatert tydelig at dem først og fremst e et ROCKEband. De små punkelementan som va å finne i 2019-singlan «Skudd Fra Skansen» og «Gi Me Fri» e skrudd enda lengre ned her.
Men uansett...
Presseskrivet æ fikk tilsendt trakk spesielt frem åpningssporet «Moder jord», og det med rette. Det e den desidert beste låta på plata og har et godt refreng. Det e også her vokalen fungere absolutt best. Spesielt på pre-choruset som e virkelig fett. Refrenget får et godt løft i koringa som nesten overdøve hovedvokalen. «Bru»-partiet med snakking syns æ blir jævlig kleint og det hjelpe definitivt ikke at det snakkes om å ha nerveklem i armen i steden for nokka som har med tematikken i låta å gjøre. Med mindre æ bare e dum og at detta skal fungere som en slags metafor på klimakrisa. God gitarsolo.
CC Cowboys coveret «Tigergutt» vet æ ikke helt ka æ skal syns om. Æ e ikke no stor fan av teksten. CC Cowboys sin stil får den til å fungere på et vis, men her syns æ det blir litt kleint. Instrumentalt e det en helt ok versjon og det e kult at bandet har dratt sangen i ei egen, hardere retning. Gitarsoloen e også her ganske god, men vi miste den kule basslinja originalen har på refrenget. Koffor bandet har valgt å putte et ok cover på en 4-spors EP kan man lure lenge på. Skulle gjerne hatt enda en originalkomposisjon i stede.
«Bank i bordet!» e neste låt og den e også ganske god. Spesielt gitaran skinn her og demonstrere en evne til å skrive gode pop-rock låte og hooks. Det e på en måte litt gøy at gitaran bær låta i sånn grad at æ har veldig lite varig inntrykk av alt anna og glemme kordan vokalen går på refrenget med en gang sangen e over. Ikke for å si at vokal, tromme eller bass e dårlig, det e bare at gitarstemman e såpass god at man glemme å høre på det andre. Bortsett fra det forferdelige «Iiiijoh!» ropet på 1:13-1:15 som gir mæ the ick så til de grader.
EP-en avsluttes med «Meire Fuzz», en låt som ikke fall helt i smak her. Hooksan i e ikke like sterk som på resten av EP-en og låta må derfor lene sæ litt for mye på vokalen. Refrenget e fungere helt greit, men hele låta går litt inn det ene øret og ut det andre. Det e nok det svakeste sporet på EP-en.
Over det hele syns æ EP-en e produsert godt og har en grei mix uten at æ vet så alt for mye om sånt. Ingenting skille sæ hvertfall ut som dårlig eller amatørmessig teknisk. Musikalsk e bandet godt. Spesielt gitaran skille sæ ut som sagt og har både gode soloa og akkompagnement. Vokalen e æ ikke noen veldig stor fan av generelt, men den fungere godt på spesielt «Moder jord». På «Meire Fuzz» skurre det mer for mæ. Kanskje e detta også litt vanesak i og med at Lasse Olav Olaussen har en ganske distinkt vokalstil æ ikke e vant med.
Alt i alt e detta en helt OK debut-EP som vise at bandet har noen talent og starten på en sound som dem kan fortsette å utvikle til en eventuell LP. «Moder jord» og «Bank i bordet!» e gode låte som har potensiale til å leve lenge.