Blondekant - Duk

Blondekant e et av de yngste punkebandan i Tromsø. Æ har ikke hatt muligheten til å se dem live enda, men dem har et godt rykte blant de fleste i musikkmiljøet i byen. Bandet sir sjøl dem spille en blanding av punk, post-punk, noise rock og psych. I tillegg har dem balla nok til å hevde detta: «Ta en undersjanger av rock, riv den fra hverandre, og sett det sammen igjen. Kjør det gjennom en blender av forvrengning, bråk og apati. Skyv det inn i ørekanalen din, og så har du lyden av Blondekant»

Dem slapp nettopp debut-EPen DUK og har spurt mæ om å skrive en anmeldelse. Selvfølgelig gjør æ det, men husk at detta e j-Ævlig subjektivt så du må nesten sjekke ut plata sjøl.

.

Fra første sekund på DUK e det tydelig at Blondekant har jobba hardt. Det e et fint og balansert lydbilde med en god produksjon og bandet oppleves tight. I tillegg e komposisjonan sterk, med mange fine riff og melodia. Det e en fin flyt i de fleste låten og dem klare å sy sammen rolige vers med høylytte refreng på en god og naturlig måte.

Bandet levere noen riff som oppleves ganske unik, spesielt på «Grav en stein». Dem har en sterk kreativ energi som en god del andre band mangle. Dem har gått inn for å skape sin egen sound og det vil æ si dem klare også! Sangan har en tydelig «blondekanthet» over sæ. Ikke at dettan e helt ulikt alt du noen gang har hørt. Vi befinn oss godt planta i rocken og det e sikkert mange band man kan knytte dem opp mot, men æ føle likavel det e et elleranna her som rope Blondekant.

Æ like spesielt godt at dem blande elementa fra forskjellige sjangera. Detta gir låten et ekstra spenningsmoment og hjelpe på at EP-en ikke blir kjedelig i lengden. Syns det e spesielt kult når dem trekk inn litt ska. Det gir assosiasjona til Norgez Bank og en mindre del av punken som man ikke høre så mye til for tida.

Det må likavel sies at det kanskje blir litt lite av selve punken oppi det hele. Du har liksom post-punken og psychen og noen ska og noise elementa, men selve punkedelen blir litt borte i grøten. Det e tydelig at Blondekant e et band som ikke vil være knytta av sjangerkonvensjona og regla. Dem gjør det dem vil og klare på et vis å samle alt til en god helhet. Det i sæ sjøl e ei ganske punka innstilling til musikk selv om æ ikke klare å få mæ til å kalle det «punk rock».

Den største svakheten til DUK e imidlertid tekstan. Dem ligg generelt på rundt halvparten av kvaliteten til instrumentalan, og kan til tider være overfladisk eller uklar. På Rekejuice syng dem om rike folk som ikke betale skatt og på Kapital la la la syng dem om at kapital gjør dem gal, men det virke liksom ikke som dem faktisk e så provosert. Mer som om dem trengte nokka politisk å skrive om. Æ skulle gjerne hatt typ 80% mer langefinger i monitor. I tillegg blir noen av tekstan litt for vag i formuleringen. Detta gjeld f. eks. Kjøleskap og Bamse som blir litt for vid eller diffus og kanskje miste litt av budskapet sitt.

.

Alt i alt e DUK en god debut-EPen med en god produksjon og god låtskriving. Det eneste som virkelig hold den tilbake fra å være en skikkelig killer punkeplate e tekstan som ikke klare å nå opp til nivået på selve musikken. Æ e sikker på at neste utgivelse blir enda bedre og glede mæ til å se ka som kommer ut av bandet. That said så må æ bare oppfordre alle til å høre på DUK og dra på neste Blondekant-konsert! XOXO gossip girl

PS: Her e litt diverse tanka æ ikke fikk plass til:

- Bra valg å starte med med Kjøleskap! Gitarintroen skape interesse for resten av EPen.

- Partian med allsang/koring/roping høres dritfett ut.

- Vokalen blir litt utydelig noen gang. Jobb litt med artikulasjonen til neste gang!

- Grav en stein e den kuleste låta og den har et jævli kult refreng. Fet gitar!

- Rekejuice, Bamse og Kapital la la la skulle gjerne vært litt kortere. Detta e de svakeste låten og dem hadde sikkert blitt litt bedre om dem ikke «overstayed their welcome».

Sangan fra best til dårligst:

1. Grav en stein

2. Kjøleskap

3. Kapital la la la

4. Rekejuice

5. Bamse